Int Nord CH Unjans Kaztor Khan
Tekst : Wenche og Amund Rudi - Foto: privat
| Unjans Kaztor Khan født 16.07.82, etter Unjans Faisca og Unjans Gjenghis Khan i K-kullet som ble en flott start for Sissel og Kjell Bøhaugen som hadde overtatt kennel Unjans for å videreføre disse linjene fra oppdretter Unni og Jan Tefre. De beholdt selv den eneste tispen i kullet Kazandra, en flott tispe full av krutt. Vi hadde lenge pleiet kontakt med Unjans Pavlov og Unjans Gjenghis Khan som var våre naboer ved Bislett i Oslo. Vi passet ofte afghanerne for Gro og Bjørn Mork Knutsen, (Bjørn bedre kjent som "Bamse"), og ble glade i disse personlighetene... både afghanerne og folkene. Det skjer alltid noe med en afghaner i huset. Godt kjent er vel historiene om den distré utstilleren Bamse, som kunne binde Pavlov til campingstolen sin, og i sin iver over en diskusjon forlot stolen, hvorpå Pavlov satte full fart mot første hanhunden som kunne tuktes litt... -og du så bare en langstrakt afghaner flyte over plassen med en flyvende campingstol etter seg. Litt av et syn. Bamse prøvde også å binde Pavlov til teltet, og resten kan en bare forestille seg. Flyvende telt med alt fykende rundt i fullt virvar.... Pavlov var litt av en frisking. Vi fikk høre om K-kullet fra Gro og Bamse, som var de stolte eiere av kullets pappa Gjenghis Khan - en riktig skjønnhet med masse personlighet. Han kunne finne på å late som han haltet, for å slippe å gå tur, eller for å avslutte en utstilling. Luring? Han preget kullet veldig, og det kom mye fra Genghis pappa, den velkjente hazztaffer fra El Khyrias, en av de riktig store i historien. Tiden gikk og vi hørte om disse valpene etter Gjenghis, og at det var igjen en valp som var så liten at ingen ville ha den. Vi skjønte jo at om vi dro å hilste på, så ble han med oss hjem. Og det ble slik at den siste lille hvalpen i kullet kom til oss. Sissel elsket den valpen, og det gjorde virkelig Wenche også. Linn som er født i 77 tok til seg Kaztor og de ble skikkelig lekevenner. Det ble kjærlighet ved første blikk. Denne lille karen stod godt plantet på fire bein og så rett igjennom deg med sitt kullsorte blikk fra en velskåret sort-sort maske. Her var det ikke mye tegninger. Kun et hvitt bless i brystet og noen hvite dusker på potene. Det som særpreget han mest var et fantastisk bryst med gode vinkler allerede som valp. Han var "kompakt" og stabil. Gjennom oppveksten kom dette særpreget alltid til syne igjen, fra periode til periode etter som han vokste seg større. Vi hadde fra før en Golden retriver som ble lekekameraten som tålte alt fra Kaztor. Før vi hentet Kaztor hadde vi flyttet til Hundorp i Gudbrandsdalen. Det passet jo godt med 2 hunder i huset. Kaztor hadde mye plass å boltre seg på, et område på 5 mål med elpehage og stort jorde. Han løp som gal. Det var tøft å holde orden på den stadig voksende pelsen med så mye løping i høyt gress og ulent terreng, så Sissel og Kjell fortvilte over hvordan dette skulle gå, og maste javnt. Ja, de ville jo at vi skulle dra på utstilling med trollet. Husker godt at jeg fikk en skikkelig overhaling da jeg kom med Kaztors flokete pels på utstilling en av de første gangene. De jobbet som gale, slik at Kaztor kunne stilles. Dette var ikke vi vant med. Vi hadde stilt vår Bamse Brakar (Golden Retriver) - det blir noe helt annet. |
 El Khyrias Hazztaffer (Bestefar)  Unjans Ciba (Bestemor)  Unjans Genghis Khan (Far)  Hjemme i sofa´n |
| Men hjelpen strømmet på fra alle kanter, og Gro ble en superhandler for Kaztor. De jobbet veldig bra sammen hele valpe/unghund perioden, og det ble raskt cert og overstrømmende kritikker. En av de harde konkurrentene var broder King Zappa. Han var større og en riktig flotting. Det ble et rotterace mellom brødrene og søsteren Kazandra, og jeg mener at hele kullet fikk sitt Norske chamionat og det veldig tidlig også. Det var 4 hanner og 1 tispe i kullet. Nå hadde Gro tatt seg av de første certene og fått oss igang på denne sporten. Husker fortsatt hvor spennende alt var første gangen jeg selv skulle stille Kaztor på Fellesutstillingen på Borre i 84. Det gikk ikke verre en at Kaztor tok sitt siste cert og ble Norsk Champion og ble Best i Rasen. Utrolig bestemmende for vår interesse videre - å få slike resultater. Det var tøff konkurranse på den tiden, da pappa Djenghis preget bra i flere kull, som f.eks Erik Kallands Avalon Khan, m.fl. Det tok heller ikke lang tid før flere ønsket at Kaztor skulle brukes i avl - for å prege videre denne suksessen. Han ble brukt i avl før han rundet 2 år, og det ble flere flotte avkom etter Kaztor. Flere husker sikkert Dennis! Fra kombinasjonen med "tante" Unjan´s Ghaffarra beholdt vi selv en tispe, Lizzette -med tanke på vår egen avl. Hun stilte nok litt i skyggen av Kaztor, som vant og vant over alt, og det er krevende å holde to afghanere i topp utstillings trim. Ikke minst den fysiske treningen. Det krever sykling og utstillingstrening daglig om en skal få vist det beste av seg selv i utstillingsringen. Er kunkurransen hard, må en få det beste fram i løpet av de små sekundene en har - for å få dommerens oppmerksomhet og eie ringen. Husker godt de harde fightene med Jippi Jappa. Hun var en flott og voksen tispe som "kunne å vise seg" mot den unge urutinerte Kaztor, så det var en hard kamp, og ofte veldig spennede. Ikke sant Torill? Nordisk Championat kom i 85 da vi dro til Finland med oppdretterne Sissel og Kjell Bøhaugen. Kazandra fikk også sitt Nordiske Chamionat på samme turen. Husker at vi stilte på et 20-talls utstillinger hvert år i Norge, for det var ikke nok å vinne de tellende utstillingene, en måtte også holde unna konkurrentene fra de største andre utstillingene. En slik karraktér kunne også være lunefull med tanke på hva han ville for dagen. Kan huske de fortvilte dagene han ikke ville, og fant på alt mulig for å avspore børsting, opplading og utstillingen. Kaztor var alltid "grei" men veldig selvstendig og sta. På den tiden ble det testet på mentalitet for å få det |
 Gro med Kaztor og Kjell med Zappa  Amunds første utstilling med Kaztor  Kjell med Kaztor i Finnland
 Kazandra og Kaztor i Finnland |
| svenske certifikatet. Det var lagt opp en løype hvor det bl.a. lå en person under en presening som raslet, noe som skremte mange, -men Kaztor gikk rett bort til preseningen og markerte. Staheten virket også andre veien. Du måtte virkelig henge med de dagene han la seg i flytestilling og bare fløy avsted. Det så så rolig ut, den svevende lange bevegelsen i fullt strekk. Det var en fryd å vise han de dagene. Hans sterke sider som jeg nevnte som valp kom tydelig fram i moden alder. Han var stabil i front, lang vakker hals(uten hjelp fra den "moderne" skulderen som ofte ødelegger), solid i brystet, god brystdybde, sterk og kort rygg, markerte hofteknøler med et riktig kryss som førte over i sterke lange lår med solide sterke haser. Han fortsatte å stå plantet på fire bein i fin ballanse både stående og under løp. Det er en opplevelse i seg selv å følge et livsløp så tett på at du ser igjen alle sider Kaztor viste som valp - nå omstøpt i en voksen afghaner. Legg merke til at jeg aldri snakker om "hund" når jeg omtaler en afghaner. I mine øyne er den klart hevet over. En blanding fra katten faller også inn, så ofte vil jeg omtale den nærmere katten. Like selvstendig, like smidig og ballansert i bevegelsene og like lunefull. Kaztor ble årets afghaner i 86, 87 og 88, som den eneste i historien med 3 x årets afghaner, men ble også brutt i rekkefølgen - som i 89 og 90(slått av den vakre tispa El Khyrias Never the Less), og i 91(Kaztor 9 år gammel) -den vakre Hunting High and Low som fikk flere utstillinger og havnet foran. Kaztor dro med Sissel og Kjell på en utenlandstur til Skokloster i 86 -noe som ble en riktig suksess-tur. Kjell førte han til BIS vinner med 207 afghanere i ringen, påstått som tidenes største deltagelse på Skokloster. Det var en stolt oppdretter som kom hjem med Kaztor det året. Kaztor markerte seg på Skokloster i 88 med BIM på lørdagen og BIR-BIS3 på søndagen, i 89 med BIM i på lørdagen og 2.BHK på søndagen. Kaztor ble BISveteran på Skokloster(-alle myndene) 2 ganger. Vår datter Linn vant barn og hund på Skokloster 2 ganger med Kaztor. Første gangen var hun var så liten at hun krøp under Kaztor for å plassere beina hans, det hadde hun sett at vi gjorde. Det trengtes jo ikke, for Kaztor hørte på alt hun sa og stilte opp selv. Dette rader-paret tok flere barn og hund, for Kaztor kjørte på selv - med Linn i snora. De små beina hennes gikk som trommestikker for å holde følge rundt ringen, og du så bare hodet hennes over ryggen på Kaztor -opp/ned. Kaztor kom hjem med BIS(NKK)  Linn med Kaztor på Skokloster |
.jpg) Kjell med Kaztor  på Skokloster 86
|
| Kaztor ble BIS på en JÆR-utstilling i Haugesund som 9 åring - i det han går mot sitt siste leveår! Kaztor ble desverre bare 10 år gammel pga sykdom. Utrolig, men husker det krevde litt kløkt med en hund i den alderen, etter gruppen var han helt tom for krefter. Det var utrolig som han samlet seg og showet med sine siste krefter i en lang og anstrengende BIS-finale for Øyvind Asp (Gruppen ble dømt av Ole Staunkjær). Vi reiste mye disse årene, med utrolig energi og veldig dyrt, men vi dyrket den fantastiske tiden med hundene og ikke minst mange gode venner. Fellesskapet betydde mye og gjorde nok sitt til at vi var så ivrige i så mange år, fra 1882 til 2004 ganske sammenhengende. Har mye å takke gode venner i Myndemiljøet for, det var en fantastisk tid, men alt har en ende... Men vi skal aldri si aldri, vi har familie ved svoger Nils Juel Blix som holder oss oppdatert på det grove, og vi følger med i Mynden og litt på weben, så interessen ligger i bunnen og ulmer. Nå er det ikke bare "gode minner" en har fra reiser med hunder på hotell. Husker vi dro til Umeå med 2 av våre tisper, og når vi våknet om morgenen var sofaen på rommet uten armlener!!! Slikt er ikke billig. Husker også en tur til Trondheim der noen "smarte" søringer kjørte Østerdalen, men 2 av 3 kom slukøret fram uten sertifikat. Det har jo skjedd meg også, så jeg skal ikke si noe på det. Med lange og mange reiser har det lett for å gå for fort, - til tider. Nå ble Kaztor stamfar til vårt oppdrett, selvfølgelig. Wenche og jeg har dyrket dette sammen i alle disse årene, med den samme sterke interessen for afghansk mynde, der det etterhvert ble slik at Wenche satte fokus på oppdrettet og fulgte tett på kullene, utviklingen og den store delen av organiseringen, mens jeg tok den fysiske treningen og utstillingsdelen. Dette førte nok meg inn i en mer hektisk fokus på konkurransen. Konkurranseinnstinkt er sterke saker, som av og til kan føre en ut i ville ferder. Dette har jeg også med meg fra mitt arbeid som alpin-trener. Viktigheten av riktig kost og trening, med full fokus på de rette tingene. Dette gjelder ikke minst for utstillingsaktivitet. For tiden er det ikke tid til afghaner hos oss, vi reiser begge en del i jobb, Wenche med jobben sin på Nationalteateret i Oslo, og jeg har ca 200 reisedager som alpin-trener og med mitt reklamebyrå. Men en kan aldri si aldri... - så vi følger med på litt avstand. -avslutter med et lite resymé: |
 Kaztor blir BIS  Kaztor med sin sønn Dennis  Kaztor med modern til Dennis  Nok et BIR på Skokloster
|
Et lite resymé som gir et inntrykk av resultatene til KaztorSKOKLOSTERDen første virkelig store prestasjonen var BIS på Skokloster i 1986 med 207 afghanere påmeldt. Det ble videre 3xBIR og 3xBIM -samt 2xBISveteran på Skokloster, utrolig!
|
 BIS Veteran Skokloster  BIR Borre  BIR NKK  Seieren feires på Skokloster  Premieutsdeling Myndeklubbens Julebord |
