Dommerkommentar fra Verdensutstillingen i Stockholm

Tekst: Espen Engh


Verdensutstillingen i Stockholm var et av de største og flotteste arrangementer jeg har hatt fornøyelsen å ta del i. Det hele var profesjonelt arrangert til fingerspissene – en meget minneverdig utstilling.

Jeg har også tidligere dømt Afghansk Mynde på Verdensutstillingen (Mexico City 1999), men den gangen dømte jeg begge kjønn og likevel færre hunder. Det som karakteriserte årets utstilling var mer enn noe annet at den virkelig var et internasjonalt evenement som er navnet verdensutstilling verdig. Jeg har ikke satt meg ned og talt opp hvor mange land som var representert i Afghaner-ringen, men sikkert er at det var mange!

Kvaliteten var svært blandet, fra helt utmerkede representanter for rasen til den motsatte ytterlighet. For meg er det avgjørende at en afghansk mynde har myndepreg, dvs. eleganse som har sitt opphav i lange lemmer, lang hals, lang hale. Kvalitet og meisling er viktig. Den harde rammen og proporsjoner er avgjørende. Ikke mindre viktig er et utpreget atletisk element som kommer til uttrykk i bevegelsesmønsteret og i den stolte reisningen – hode og hale båret høyt.

Når det gjelder de enkelte hundene, skrev jeg lange og utførlige kritikker på dagen og må vise til disse, men jeg vil likevel gi noen korte bemerkninger til vinnerne: Dagen startet med juniorklassen. Kvaliteten var svært ymse, og bare 4 hunder fikk Excellent, mens 8 måtte ta til takke med Very Good og 5 med Good. Jeg synes ikke dette borger for noen lys framtid. Konkurransen om klasseseier og dermed Juniorverdensvinnertitelen sto mellom to brindle tisper; den meget elegante, eksotiske, feminine, men lett langstrakte Agha Djari’s Who’s That Girl og den mer ferdige, velbyggede, mer solide Jangel’s Just Got The Look, som har en flott outline. Førstnevnte vant til slutt, fremst på sitt særdeles uanstrengte bevegelsesmøster hvor toeren ble noe tyngre.

Unghundklassen var av tilsvarende kvalitet: 3 Excellent, 4 Very Good og 2 Good. Denne klassen ble vunnet ganske komfortabelt av den gyldne italienske tispen Way Up Bayles and Ices – en veldig flott, rasetypisk afghaner med massevis av kvalitet, perfekte proportsjoner og utmerkede bevegelser. Det jeg ikke satte like mye pris på var at hun var avfallende i rygglinjen hvilket kostet henne certet i konkurranse med junioren. Nummer to i klassen var en meget typete tispe Tiktei’s Cherokeeprinces, helt ”min type”, men ikke med tilsvarende konstruksjon som vinneren.

Brukshundklassen besto av en ganske gjennomsnittlig tispe som måtte nøye seg med Very Good.

Åpen klasse var også meget blandet: 6 tisper fikk Excellent, 6 Very good og 2 Good i denne klassen. De fire tispene med Excellent var av ganske forskjellige typer, men av sammenliknbar kvalitet – men ingen av dem var noen store stjerner i mine øyne. Vinneren var en black&tan tispe fra samme kennel som unghundvinneren: Way Up Divine Miss M, en meget velproportsjonert tispe med flotte bevegelser men med forbedringspotensiale i både hode og hale. Nummer to ble Ch.Polo’s Black Cnder at Andros, en meget prydelig canadisk import til Frankrike, men som ikke hadde evnen til å brenne seg fast på netthinnen.

Championklassen var dagens suverent beste klasse. Her ble det hele 9 Excellent og bare 3 Very Good og 1 Good. Vinneren var likevel ganske enkel: den tyskoppdrettede og –eide Ch.Agha Djari’s Reflection of Xenos er en ganske enestående vakker oyster brindle tispe med herlig intens kvalitet, massevis av rasetypiske detaljer, flott outline og ganske enestående balanse i bevegelser – en drøm av en tispe som man bare en sjelden gang kommer over. Jeg var svært fornøyd over å ha en så til de grader verdig vinner – for det er langt fra alltid man har en eneste topphund selv på en utstilling av dette kaliber. Det var spesielt morsomt at Reflection senere ble kåret til BIR av hannhund-dommer Joan Goldstein og deretter vant gruppen for Göran Bodegård. Nummer to ble den meget typete charcoal& brindle Ch.Jangel’s No-Fool-Ing, igjen en tispe med flotte proporsjoner, meget eksotisk, med lang hals, flott outline. Hun ville ikke riktig gi jernet på denne dag, men hun gjorde nok til at hun ble dagens resCACIB-vinner. Både nummer tre, Ch.Scaramis Like Vanilla Ice og nummer fire, Ch.Jangel’s Black Diamond, fortjener hedelig omtale og ville vært verdige vinnere på mang en utstilling med ikke fullt så sterk konkurranse.replicas de relojes

Nå er det bare å glede seg til neste års verdensutstilling i Bratislava og året derpå i Herning. 
 

Med vennlig hilsen 
 

Espen Engh